FNs Bærekraftsmål Nr. 4: God Utdanning

1. januar 2016 trådte FNs bærekraftsmål i kraft. Bærekraftsmålene er en felles arbeidsplan for verdens land for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål med 169 delmål. Mål nummer 4 handler om utdanning og slår fast at man innen 2030 skal ”Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring”. Det er også viktig at gutter og jenter har lik tilgang til utdanning og at utdanningen er gratis. Vi skal her se nærmere på utdanningssituasjonen i verden, og reflektere over hvorfor mål nummer 4 er et viktig mål.


Verden opplevde en positiv utvikling fra år 2000 til 2015 hvor antallet barn som ikke gikk på skole, men som var i skolealder, ble nesten halvert. Likevel er det i dag 258 millioner barn og unge som ikke går på skole. 59 millioner av disse er barn i barneskolealder. Det er mange ulike grunner til at de 258 millioner barna og unge ikke går på skole. Noen mangler skolegang fordi det ikke finnes en skole i nærheten. Andre fordi de må jobbe og passe småsøsken. Noen har ikke råd til skoleuniform og bøker, mens andre elever har en skole å gå til, men skolen mangler lærere.

For at utdanning skal gi gode forutsetninger for fremtiden må utdanningen være av god kvalitet. Mange steder er undervisningen på skolen dårlig - lærere mangler utdanning, skoledagene er for korte, eller det er for mange barn i klassen, så elevene får ikke tett nok oppfølging. Selv om mer enn 90 % av barna i verden nå går på skole kan 80 % av elevene som bor i fattige land ikke lese når de går ut av barneskolen. Derfor er det viktig at mål nummer 4 i FNs bærekraftsmål slår fast at det må være en kvalitetsutdanning i skolen.

Dessverre er det også slik at mange barn slutter på skolen og får ikke fullført den utdanningen de starter på. I følge FNs organisasjon for utdanning UNESCO slutter 48 % av barna i fattige land på skolen før de har fullført barneskolen.

UTDANNING: EN RETTIGHET OG NØDVENDIGHET

Utdanning er både en rettighet i seg selv, og nødvendig for å nå de andre bærekraftsmålene. For eksempel er det færre som utsettes for barnearbeid, og færre som blir utnyttet av voksne, når de får en utdanning. På skolen lærer barna om rettighetene sine, og møter voksne de kan snakke med hvis de opplever vonde ting.

Et annet eksempel er at på skolen får elevene kunnskap om hva det er sunt å spise og hvordan holde seg friske. Dette gjør at barn som har gått på skolen bedre kan beskytte seg mot sykdommer.

Vi kan si at utdanning er en rettighet som forsterker alle de andre menneskerettighetene. 

HVORFOR ER DET SÅ VANSKELIG?

Det er mange grunner til at kvalitetsutdanning for alle er vanskelig å få til. I noen land er ikke retten til skole for alle slått fast i loven, og skolesystemet er ikke bygd godt nok ut. Noen steder gjør sykdommer eller krig at hverdagen er så vanskelig at skolegang blir umulig. Andre hinder kan være:

  • Barn må arbeide i stedet for å gå på skole
  • Ikke nok skoler
  • For lang skolevei (Se eksempel fra Peru)
  • Ikke råd til å betale skolepenger
  • For få lærere
  • For dårlig utdannede lærere
  • Lærerne slutter fordi de får for lite lønn, eller ikke lønn i det hele tatt
  • Dårlig skolemateriell
  • Dårlige skolebygg
  • Ikke undervisning på morsmål 
  • Jenter blir gravide i ung alder

I mange land har ulike urfolksgrupper eller etniske grupper et annet språk enn landets offisielle. Ofte finnes det ikke lærere som snakker dette språket, og det finnes sjelden lærebøker på disse språkene. Når elevene ikke forstår undervisningen lærer de ikke det de skal på skolen. Mange urfolksbarn dropper derfor ofte ut av skolen. 

I Norge regner en med at alle barn som begynner i 1.klasse, går ut 10.klasse. Statistisk blir det en fullføringsprosent på 100%. Mens i landene i Afrika sør for Sahara er det bare 45% som fullfører!

JENTER ER VIKTIGE!

Nobels fredspris i 2014 gikk til Malala Yousafzai for hennes kamp for jenters rett til skole. Dette er en veldig viktig kamp, for ofte blir ikke utdanning for jenter prioritert. 2/3 av verdens analfabeter (voksne som ikke kan lese og skrive) er kvinner. Dette tallet har ikke endret seg siden år 2000. Afrika sør for Sahara og sør og vest Asia er det kun halvparten av kvinnene som kan lese og skrive. 

Forskjellene mellom gutter og jenter er størst i de fattigste landene, der jenter ofte blir holdt utenfor skolen. Bare 1 av 3 jenter i disse landene fullfører ungdomsskolen. 

 Grunner til at spesielt jenter holdes vekke fra skolen kan være:

  • familier med dårlig råd prioriterer skolegang for sønnene
  • jenter må ta del i husarbeid og passe småsøsken
  • skoleveien eller skolen er utrygg (jenter blir i større grad enn gutter utsatt for fare)
  • mange jenter gifter seg i ung alder

Forskning viser at når en jente får utdanning lærer hun det hun har lært videre til familien sin. Når en mor har gått på skolen har barna i familien mye større sjans for å vokse opp sunne og friske. 

Jenter og gutter er like mye verdt og er like viktige. Utdanning gir jenter større innflytelse over hvordan ting skal være. De får mer selvtillit, tar mer styring over egne liv, og engasjerer seg mer i politikk. Jenters meninger teller like mye som gutters mening. Kvinner bør derfor ha like mye å si i politikken som menn.

HVORDAN FÅ ALLE PÅ SKOLEN?

Det viktigste middelet for å oppnå skole for alle, er at den må være obligatorisk og gratis. Dersom en fattig familie har flere barn og skolen innebærer utgifter, velger de som regel å sende guttene på skolen, mens jentene holdes hjemme.

Videre finnes det mange måter å få flere barn, og særlig jenter, til å begynne på skolen. Det kan kreve en innsats både fra statens side, lærerens og familiene. For eksempel:

  • utdanne flere lærere
  • bedre kvaliteten på lærerutdanningen 
  • sikre lærebøker og undervisning på morsmål
  • skoledagen må tilpasses barnas liv og hverdag, for eksempel fri på viktige helligdager
  • sport i skolen 
  • tilrettelegge for at unge mødre kan komme tilbake til skolen etter at de har fått barn 
  • bygge flere skoler
  • skoleveien må trygges, og det må være trygt for barna på skolen
  • bedre vann og sanitærforhold på skolen (mange steder slutter jentene på skolen når de får menstruasjonen hvis det ikke finnes gode toaletter)
  • foreldre og lokalmiljø må engasjeres så de ser hvor viktig det er å gå skolen

OPPGAVER 5.-7. TRINN

Intervju gamle og unge i nærmiljøet:

-       Hva er det viktigste de har lært på skolen. Hvorfor?

Intervju noen i klassen:

-       Hvorfor synes du det er viktig med skolegang? 

-       Er det andre ting enn fagene som er viktig?

Skriv en kort tekst om et av temaene:

-       Hvorfor tror du foreldre velger å la guttene gå på skole før jentene?

-       Hvordan kan utdanning forsterke andre menneskerettigheter?

OPPGAVER 8.-10. TRINN

Diskuter:

-       Hva er det viktigste du har lært på skolen. Hvorfor?

-       Hva kan gjøres for at flere barn i verden skal fullføre skolen?

Skriv en tekst om hva som menes med at utdanning kan forsterke alle de andre menneskerettighetene? Kom med eksempler. Du kan bruke kildene nederst på siden for å finne relevant statistikk.

VIL DU VITE MER?

Lær mer om hvordan det er å gå på skole i PeruBangladeshZambia og Laos.  

TIPS!
Lær mer om hvordan det å leve med en funksjonsnedsettelse kan påvirke retten til utdanning her: 5.-7. trinn og 8.-10. trinn

Kompetansemål

Samfunnsfag:                                                                                                                

  • Samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land (7.trinn)                                                                     
  • Utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd (10.trinn)