Tøft å være lærer

Drakamper om lønnsoppgjør, nye læreplaner og bunden arbeidstid blekner mot lærer Tinhs hverdag i fjellheimen i Laos. Han underviser fra tidlig morgen til sent på kveld og drømmer om en lærerkollega å dele utfordringer og gleder med. Det er tøff hverdag å være lærer i Laos.


”Jeg skulle så gjerne ha organisert noen fritisaktiviteter for barna her på ettermiddagen!”, Tinh nærmest sukker. Det er kort tid siden han avsluttet dagens undervisning for de yngste. ”Men, jeg har ikke tid. Og barna hadde vel ikke fått lov å være med heller, de fleste her trengs i arbeid hjemme etter skoletid”.

Tinh sitter på en stråmatte i bambushytta si. Han spiser ris. Det er en del av lønnen som foreldrene betaler for undervisningen. Det er snart mørkt ute, om en liten time skal han på`n igjen. Fra klokka 19.00 til 21.30 underviser han de voksne i landsbyen. Ved bekken rett ved er det et lite strømaggregat, akkurat nok til sårt tiltrengt lys når mørket siger på. Lyset gjør det mulig å bruke skolehuset på kvelden også.

Landsbyen Bo ligger i fjellområdet som grenser mot Mekong-elva og Myanmar i nord og vest. I dette området bor akhafolket. Akhafolket skiller seg fra majoritetsbefolkningen i Laos med eget språk og en særegen kultur. Landsbyskolen rommer 28 elever i 1. og 2. klasse. Dersom barna skal fortsette skolegangen må de til internatskolen i Jamai, 17 kilometer unna. I tillegg til de 28 elevene i klassen, er det 20 barn i skolealder i landsbyen som ikke går på skole. De fleste av disse er jenter. Tinh skulle så gjerne hatt dem også i klasserommet sitt! ”Jeg tror foreldrene trenger arbeidskraften deres hjemme” forklarer ham. ”Jentene må ofte passe yngre søsken.” Så legger han til; ”For å være ærlig, tror jeg mange av de voksne ikke synes det er noe vits med skolegangen.”

Skolesystemet i Laos har nemlig lite med akhaenes virkelighet å gjøre. For eksempel kunne ikke Tinh et ord akha da han kom til Bo for to år siden, men det synes ikke skolemyndighetene var noe problem. Undervisningen skal uansett være på laotisk, selv om akhabarna ikke kan språket! Lenge var det strengt forbudt å snakke noe annet enn lao i skolen, og alt som hadde med akhakultur å gjøre var bannlyst. ”Nå er det heldigvis lempet på kravene”, sier Tinh. Men siden det har vært sånn lenge er det kanskje ikke så rart at foreldrene ikke ser helt nytten av skolen.”Jeg synes det er viktig å gjøre undervisningen mer relevant i forhold til akha-kulturen og dagliglivet i landsbyen”, sier han. Og Tinh prøver så godt han kan. ”Nå kan jeg til og med snakke litt akha!”

Tinh har hatt en lang dag. Han underviser barna fra 7.30 om morgenen. Fra 11.30 til 13.30 er det lunsj, før en ny økt med barna begynner. Etter kveldsundervisningen for de voksne er det tid for sengen. ”Jeg savner familien min”. Tinh sier at det er en del av jobben for svært mange lærere å måtte leve borte fra familien. ”Men, jeg kan reise til Long en gang i måneden”, smiler han, ”da treffer jeg kona mi!”


Tinh har fått en bambushytte av landsbyen som han kan bo i, og folket holder ham med ris. Det siste året har han også fått en lav, men fast lønn av staten. Det som gjør at han kan snakke med glød om jobben sin, er at han merker økt trivsel blant elevene. ”Jeg har prøvd med nye undervisningsmetoder”, forteller han. ”Barna elsker skuespill!” Tinh er likevel bekymret for barnas framtid. Han ser at foreldrene helst ikke vil la barna fortsette skolegangen etter 2.klasse siden de må sende ungene vekk. ”Jeg tror at de heller vil betale ris og hus til en ekstra lærere, hvis de bare slapp å sende barna vekk. ”Det ville vært godt for meg også” sier Tinh nærmest drømmende, men legger tørt til at de latoiske myndighetene neppe har råd til å ansette flere lærere.

Tinh børster vekk noen strå fra buksebeinet, reiser seg, og marsjer mot skolehuset. Der venter 17 foreldre på kveldsundervisning med den laotiske læreren.

Kompetansemål

Samfunnsfag (10. trinn):                                                                                                                                                    

  • Samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag                                                                                                     
  • Utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd.