Bli kjent med Peru

Geografi

Peru ligger i Sør-Amerika og grenser til fem land: Ecuador, Colombia, Chile, Brasil og Bolivia. Det bor over 31 millioner mennesker i Peru. Bare i hovedstaden, Lima, bor det over 8 millioner mennesker. Det finnes tre offisielle språk: spansk, quechua og aymara. Styresmaktene, politikerne og media bruker i all hovedsak det spanske språket på tross av de mange millioner menneskene som har quechua eller aymara som morsmål. 

Peru har en vakker og variert natur. Det finnes tre ulike klimasoner i landet. Den ene sonen er regnskogområdet i øst, dette er en del av Amazonregnskogen. Den andre klimasonen er i fjellene. Verdens lengste og høyeste fjellkjede, Andesfjellene, går gjennom Peru. De høyeste fjellene er over 6000 meter høye og mange mennesker bor høyt oppe i små landsbyer. Den tredje klimasonen er langs kysten av landet. Her finnes det flere store ørkenområder hvor det sjeldent regner. Jorda er tørr, men lufta er fuktig og varm. Lima ligger her ved kysten. Peru er rikt på naturressurser og det finnes flere velutviklede byer. Likevel er Peru, på tross av moderniserte byer og landets naturressurser, et land med mye fattigdom. Rikdommen i landet er enormt skjevt fordelt og de sosiale forskjellene er store. Fattigdommen finnes både i og utenfor byene. De aller fleste som lever i regnskogområdet og i fjellene lever i fattigdom.

Plante og dyreliv

I Peru vokser mange spennende frukter og grønnsaker som papaya, avocado, bananer og andre varmekjære planter. I lavlandet dyrkes cocablader. Folket i fjellene har lange tradisjoner på å bytte til seg bladene. De tygges for å døyve sult og trøtthet. Kokabladene kan også brukes til å produsere det narkotiske stoffet kokain. Peru er i dag verdens største produsent av kokain. Dette har ført med seg mange negative konsekvenser for landet, som økt kriminalitet og korrupsjon. 

For bøndene som bor oppe i fjellene er det hovedsakelig mais og poteter det er mulig å dyrke. Mais kan dyrkes opp til 3300 meter, og poteter enda høyere. Det finnes over 300 sorter mais og 2000 sorter poteter i Andesregionen. På høyfjellssletten som ligger på 3600-4600 m.o.h, er det ikke mulig å dyrke noe. 

I høylandet finner du de dyrene som kanskje er det mest typiske for Peru, nemlig husdyrene lama og alpakka. I Colca Canyon kan du se verdens tyngste flygende fugl, kondoren. Den kan veie 12 kilo og ha et vingespenn på tre meter. Pumaen kan du støte på både i jungelen i lavlandet, og i fjellområdene. Andre typiske dyr for høylandet er rev, brillebjørnen og viscachaen, en kanin med lang hale. Det mest frodige plantelivet i Peru finner vi i regnskogen i øst, mot grensen til Brasil. Her er det titusenvis av arter og mange venter fortsatt på å bli kartlagt. Her er det også et enormt fugleliv. Bare i Peru finnes mer enn 1700 fuglearter – det er mer enn dobbelt så mange som i Europa! I Amazonas lever mange ulike aper, flodsvinet, skumle slanger som anakonda og mange typer krokodiller.


Historie

Peru har en rik og spennende historie. Lenge var Peru sentrum for Inkariket (1100 – 1533) som på sitt største strakte seg fra Argentina i sør til Equador i nord, med Cuzco i Peru som midtpunkt. Inkafolket var dyktige ingeniører som reiste imponerende byggverk, de var også innsiktsfulle og kloke bønder. Et av de mest berømte byggverkene fra inkatiden er Machu Picchu, det største og mektigste symbolet på inkakulturen. Machu Picchu står på UNESCOs liste over verdensarven og er ett av de moderne underverkene. Kongen i Inkariket ble kalt Sapa Inka og ble regnet å ha gudommelige egenskaper. For Inkaene var religion svært viktig. De tilba flere guder som alle var knyttet opp mot fenomener i naturen. Den viktigst guden var Inti, solguden. Det ble arrangert store festivaler for å hedre gudene, og det var vanlig å ofre til gudene. 

Slutten på inkaenes storhetstid kom med den spanske konquistadoren Francisco Pizarro i 1532.Pizarro hadde først oppdaget Inkariket på en ekspedisjon i 1529, og kom tilbake i 1532 med ordre fra dronningen av Spania om å invadere Inkariket. I løpet av få år klarte spanjolene å overta kontrollen over det meste av Inkariket. Selv om Inkaene var i flertall og hadde en godt organisert hær, var det ikke lett for dem å forsvare seg mot spanjolene. Pizarros menn var utstyrt med moderne våpen og hester, noe Inkaene ikke hadde. Pizarro ankom også inkariket på en tid da det var borgerkrig i riket fordi de to brødrene, Huáscar og Atahualpa, ikke klarte å bli enige om hvem av dem som skulle ta over som den neste Inkakongen etter at faren deres døde. I tillegg brakte europeerne med seg sykdommer som meslinger, influensa og kopper til Latin og Sør Amerika. Dette var sykdommer som til da var ukjente i denne delen av verden, og Inkafolket hadde derfor ikke utviklet immunforsvar til å forsvare seg mot dem. Veldig mange av inkafolket døde slik av sykdommer. Sammen med sine menn tok Pizarro den daværende inkakongen til fange og krevde store mengder gull for å slippe han fri. Pizarro fikk det han krevde, men han drepte inkakongen likevel. Spanjolene lagde nye landegrenser og definerte det som i dag er Peru - slik ble Peru en spansk koloni. Spansk språk, kultur og religion ble tvunget på lokalbefolkningen. Inkafolket ble tvunget til å leve livet som slaver i gruver eller på plantasjer for spanske herrer. 

Peru forble en spansk koloni i flere hundre år. Først i 1821 ble Peru erklært selvstendig republikk, og var slik det siste landet i Sør Amerika til å få friheten fra kolonimaktene.  


Politikk

Peru har opplevd mye politiske uro siden de ble en selvstendig stat. Det har vært en blanding av militærstyre og demokratisk valgte ledere. Siden begynnelsen på 1990-tallet har landet vært ledet av en demokratisk valgt president, og er en demokratisk presidentstyrt republikk. Allikevel er den politiske situasjonen preget av korrupsjonsskandaler og demonstrasjoner, med mye endringer i statsledelsen. 

Det er store forskjeller på rik og fattig i Peru. Den rike eliten i landet består hovedsakelig av etterkommerne etter spanjolene, mens urbefolkningen blir diskriminert og ansees å ha en lavere status i samfunnet. Mest synlig er forskjellene i hovedstaden Lima, der de rike bor i flotte hus bak høye gjerder i bydeler som Miraflores eller San Isidro, mens de enorme slumområdene i utkanten av byen vokser år for år. Ofte er det urfolket fra tøffe kår i fjellene som har flyttet hit i håp om et bedre liv. 

Folk & kultur

Det store flertallet av befolkningen i Peru er urfolk eller har delvis urfolksopphav.  

Nesten overalt i Peru støter du på spor fra de gamle store urfolkskulturene, og særlig fra inkaperioden. Ruinene fra den hemmelighetsfulle byen Machu Picchu er kanskje mest kjent. De spanske erobrerne robbet landet for gull og verdifulle kunstskatter, men byggverkene står igjen. Mange steder har spanjolene bygget kirker og andre praktbygg oppå grunnmurene av inkabyggverk. Det finnes også mange flotte byggverk i kolonistil som spanjolene reiste da de regjerte i Peru. Både i musikk, klesdrakt og tradisjoner lever mye av inkakulturen videre. Det er flest kvinner som kler seg tradisjonelt. Den typiske drakten er lag på lag med skjørt i fargerike mønstre, lange fletter og hatter. På ryggen bæres et fargerikt  "manta". I dette teppe kan det være skolebøker, mat – eller familiens yngste godt surret fast. Ullen kommer først og fremst fra lamaen og alpakkaen. Tradisjonelt sier hattene noe om sosial status, og om bæreren er gift eller ikke. Hattene og mønstrene i skjørt og tepper er ulike fra distrikt til distrikt.

90% av peruvianerne er katolikker. Likevel lever gammel tro videre side om side med kristendommen uten at det skaper synlige problemer. For eksempel er det fortsatt mange som drar på pilgrimsferd til hellige fjell. Før en skal ut på reise, i forbindelse med såtid og innhøsting og andre viktige anledninger, er det vanlig å gjennomføre ritualer med kokablader og en bønn til Pacha Mama (Moder jord).


Utdanning

Mange urfolksfamilier lever i fattigdom i dag, en av grunnene til det er fordi de mangler utdanning. I 1993 kom loven som sier at grunnskolen i Peru skal være obligatorisk og gratis. Det er også lovfestet at minoriteter har rett på undervisning på sitt eget morsmål. Selv om de aller fleste barn begynner på skolen, er det mange som slutter i løpet av de første fem åren. En av hovedutfordringene er språket. Mange urfolksbarn får undervisning på spansk, et språk de ikke forstår. For selv om myndighetene har vedtatt at det skal være tospråklig undervisning for minoritetsgrupper, altså at de skal få lære både spansk og sitt morsmål, så greier de ikke å gjennomføre det. I Andesregionen er 85% av kvinnene analfabeter, og en regner med at nærmere 30% av barna her ikke går på skole. Blant foreldre og besteforeldre som er urfolk har nesten ingen utdanning fordi de sluttet tidlig på skolen. Uten en utdanning er det ekstra vanskelig å få seg en jobb og dermed minsker muligheten for å bryte ut av den onde fattigdomsspiralen.

En annen utfordring er lang skolevei, det er ikke uvanlig at barn må gå flere timer en vei. Dersom skoleveien blir for lang velger mange foreldre å holde barna hjemme fra skolen fordi det er problematisk for barna å komme seg hjem før det blir mørkt. Selv om skolen er gratis, kan skolegangen innebære utgifter for familien likevel. For mange er selv kladdebøker og blyanter dyrt. På enkelte skoler tar de innmeldingspenger for å dekke utgifter til uniform og skolesaker. For å legge press på foreldrene til å betale henger skolen opp lister på skoleporten som viser hvem som har betalt og hvem som ikke har gjort det! Skolebarn i Peru har uniform. Guttene har grå bukse, blå genser og hvit skjorte. Jentene har grått skjørt, blå genser, hvit skjorte og ofte en hvit sløyfe i håret. Ikke alle skoler er like strenge på at barna må ha uniform, og på de små skolene på landsbygda er det ikke vanlig med uniform i det hele tatt. På mindre skoler hender det ofte at foreldrene stiller på dugnad, og hjelper til med murerarbeid, maling osv. for å holde skolen i stand.