KlimaUrettferdighet

Målet med disse matteoppgavene er å skape bevissthet rundt klimaendringer i et globalt perspektiv, og hvordan de påvirker ulike land og befolkninger på forskjellige måter. Samtidig vil oppgavene utfordre deg til å reflektere over hvordan matematikk kan bidra til å analysere og forutsi klimaendringer, samt å identifisere styrker og svakheter knyttet til bruk av statistikk, grafer og prognoser.

Start med å se filmen, ha en plenumsdiskusjon med utgangspunkt i refleksjonsspørsmålene og sett deretter i gang med oppgavene. 

REFLEKSJONSSPØRSMÅL

1. Er det noen sammenheng mellom et lands økonomi og klimaansvar? Hva er de viktigste faktorene som bør tas i betraktning ved fordeling av klimaansvar?

2. Hvordan kan statistikk brukes til å analysere historiske klimadata og identifisere trender og mønstre? Hvilke begrensninger og usikkerheter kan oppstå i denne analysen?

3. Hvordan kan matematikk brukes til å analysere og forstå effekten av havnivåstigning på kystområdene i Bangladesh? Hvilke matematiske modeller kan vi bruke for å forutse og planlegge for fremtidige endringer?

FORDYPNINGSOPPGAVE

Algebra og proporsjonalitet

I denne oppgaven skal du utforske forholdet mellom klimagassutslipp og økonomisk vekst i ulike land. 

Deloppgave 1: Samle inn data om klimagassutslipp og BNP

Velg to land som er ulike fra hverandre når det kommer til faktorer som økonomi, geografi, befolkning mm.

Tips til læreren: Sørg for at elevene velger ulike land for å kunne sammenligne grafene sine etterpå. Noen i klassen kan med fordel velge Bangladesh, og noen Norge.

Samle dataene for en tilstrekkelig tidsperiode (minimum 10 år tilbake i tid) for å kunne se en sammenheng mellom klimagassutslipp og økonomisk vekst. Før dataene du finner inn i en tabell. Bruk pålitelige kilder som FN, Verdensbanken eller andre anerkjente organisasjoner for å samle inn data om klimagassutslipp (CO2-ekvivalenter) og BNP (bruttonasjonalprodukt) for ulike land.

Tabellen bør inneholde følgende kolonner:

• Land: En kolonne med navnet på hvert land som undersøkes.

• År: En kolonne som angir hvert år i den valgte tidsperioden.

• Klimagassutslipp per innbygger: En kolonne som viser klimagassutslipp (CO2-ekvivalenter) per innbygger for hvert land og år.

• BNP per innbygger: En kolonne som viser bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger for hvert land og år.

Deloppgave 2: Opprett et diagram for å visualisere sammenhengen

Velg linjediagram eller søylediagram

Linjediagram
Bruk dataene fra tabellen din og presenter funnene i et linjediagram. Årstall skal ligge på x-aksen, og y-aksen inkluderer de to ulike verdiene: BNP per innbygger og klimagassutslipp per innbygger.

Når du har to ulike verdier på y-aksen, altså en dual-aksegraf, må du passe på at verdiene du setter opp gir et realistisk bilde, og ikke bidrar til en misvisende visuell presentasjon.

Her er et eksempel på realistiske tallverdier for BNP og CO2-utslipp per innbygger i grafen:

BNP per innbygger (i USD):

• Bangladesh: f.eks. 500, 600, 700, 800 (representative verdier for BNP per innbygger over tid)

• Norge: f.eks. 40000, 45000, 50000, 55000 (representative verdier for BNP per innbygger over tid)
  
  

CO2-utslipp per innbygger (i CO2-ekvivalenter):

• Bangladesh: f.eks. 1, 2, 3, 4 (representative verdier for CO2-utslipp per innbygger over tid)

• Norge: f.eks. 10, 12, 15, 18 (representative verdier for CO2-utslipp per innbygger over tid)

Bruk fargekoder for å enklere kunne sammenligne dataene:

Søylediagram

Her er en beskrivelse av hvordan søylediagrammet kan se ut:

• X-aksen (horisontal akse): Landene du har valgt, plassert ved siden av hverandre.

• Y-aksen (vertikal akse): Verdier for BNP og CO2-utslipp, hver med sin egen skala og enhet.

• Grafen vil ha to søyler per land, en for BNP og en for CO2-utslipp. Søylene kan være side om side for å gjøre sammenligningen tydeligere.

Deloppgave 3: Diskusjon av funnene

Jobb i grupper og sammenlign alle grafene deres, se etter ulike mønster og eventuelle bakenforliggende forklaringer for hvorfor grafene peker i en viss retning. For å gjøre en god analyse må dere muligens gjøre noe videre “research” for landene. Ta utgangspunkt i følgende spørsmål for analyse: 

1. Diskuter sammenhengen mellom økonomisk utvikling og CO2-utslipp per innbygger. Hvilke mønster ser dere? 

2. Kan dere identifisere noen land som viser en tendens til å oppleve større økonomisk vekst samtidig som de har lavere klimagassutslipp? Hvilke land er dette, og hva tror du kan være årsakene til denne sammenhengen?

3. Undersøk om noen av landene som er inkludert i grafene har implementert grønn teknologi, investert i fornybar energi eller innført effektiv miljøpolitikk. Hvis noen av landene har gjort dette: Analyser grafene og diskuter om det er noen synlige effekter eller trender som KAN være resultat av disse tiltakene.

4. Hvilke potensielle feilkilder kan påvirke nøyaktigheten av dataene som er brukt i grafene? Tenk på faktorer som datainnsamling, datakilder og eventuelle begrensninger ved dataene som er brukt.

5. Hvordan kan utelatelse av andre relevante faktorer som for eksempel befolkningsstørrelse,fordeling av ressurser, bevaring av natur, energikilder og geografiske forhold påvirke tolkningen av sammenhengen mellom BNP og CO2-utslipp per innbygger.