De som syr klærne dine

Har du noen gang tenkt over hvor klærne dine er laget, og av hvem? Vet du hvor mye penger de tjener, hvor mange timer de jobber, og hvilke arbeidsforhold de jobber under?

 
Kvinner som syr

I dag jobber over fire millioner mennesker i Bangladesh i klesindustrien, og cirka 80 prosent av det Bangladesh eksporterer til andre land er tekstiler. Alle de største klesaktørene i Norge produserer klær i Bangladesh. Kanskje du har på deg noen plagg fra Bangladesh?

Bangladesh er kjent for å ha et dårlig klima for fagforeninger, minstelønna er den laveste i Asia, nesten ingen fabrikker har kollektivavtaler, arbeidsdagene som regel lange, det er svake eller ingen ansettelseskontrakter, og sosiale goder slik som barselpermisjoner og lønn under sykdom er en sjeldenhet.

Hvorfor produsere klær i fattige land?

Bangladesh er et fattig land, med over 160 millioner innbyggere. Stadig flere mennesker flytter fra landsbygda til byene i håp om å finne seg lønnet arbeid. Fattigdom tvinger mange til å godta dårlig lønnede jobber under farlige arbeidsforhold.

De store klesgigantene ønsker å produsere så billige klær som mulig, slik at de kan tjene mest mulig penger. På begynnelsen av 2000-tallet så flere klesgiganter at Bangladesh var et land det var lønnsomt å produsere klær i. Prisnivået i landet var lavt, lønningene var lave og befolkningen desperate etter arbeid. Et problem var at det var ikke så mye plass til å bygge nye fabrikker i Dhaka. Byen er allerede full av mennesker og bygninger. Dette resulterte i at flere av fabrikkene ble bygd veldig høye, og i noen tilfeller bygde de flere etasjer oppå gamle bygg.

Livsfarlige arbeidsforhold

Mange av klesfabrikkene i Bangladesh er utrygge bygninger med få rømningsveier og dårlig inneklima. Dette har arbeiderne i fabrikkene sårt fått erfare. 24.november 2012 døde minst 112 arbeidere i en brann i klesfabrikken de jobbet i. Fabrikken hadde ingen nødutganger, så arbeiderne ble enten fanget i flammene, eller døde da de hoppet ut av vinduene for å slippe unna brannen.

Et halvt år senere, 24.april 2013, døde 1138 mennesker og minst 2500 mennesker ble hardt skadet, da en ni etasjers klesfabrikk kalt Rana Plaza raste sammen. Allerede dagene før kollapsen rapporterte arbeiderne om sprekker i veggene. Dagen før bygningen raste sammen fikk arbeiderne gå hjem, fordi flere mente det var fare for at bygningen kunne kollapse. Eieren av bygningen leide inn en ingeniør til å gå over sprekkene. Ingeniøren konkluderte med at bygningen var trygg. Dagen etter ble arbeiderne ringt inn på jobb, og arbeiderne som ikke ønsket å gå tilbake på jobb ble slått med plastflasker og truet med å miste flere dagers lønn hvis ikke de gikk tilbake til arbeid.

Sikkerhetsavtale for tekstilarbeiderne i Bangladesh

Ulykken i Rana Plaza gjorde at verden fikk øynene opp for klesindustrien i Bangladesh, og forholdene klesarbeiderne jobber under. Senere samme år ble Sikkerhetsavtalen, også kalt Accorden opprettet. Mer enn 200 tekstil- og kleskjeder har signert avtalen, noe som gjorde rundt 1600 fabrikker langt sikrere i løpet av få år. Det er allikevel en lang vei å gå før klesbransjen sikrer rettighetene til de som produserer klærne våre.

Forverring under pandemien

Både myndigheter og arbeidsgivere har brukt koronapandemien som unnskyldning for å svekke arbeidernes rettigheter. Forholdene er blitt verre for arbeidere i flere av landene kleskjedene i Norge importerer mest klær fra, blant annet Bangladesh. Pandemien har dessuten vært foranledningen til mange arrestasjoner og mye voldsbruk. Den har også fått alvorlige konsekvenser for mange tekstilarbeidere fordi pandemien har ført til mindre etterspørsel blant forbrukerne og derfor langt færre bestillinger til klesfabrikkene. Et estimat laget av det globale nettverket Clean Clothes Campaign, viser at bare i løpet av april, mai og juni 2020 ble klesprodusentenes eksport av varer til USA redusert med 49 prosent. Eksporten til EU gikk ned med 45 prosent. Dette har bidratt til at mange fabrikker har måttet stenge midlertidig eller har gått konkurs. Det igjen betyr at arbeiderne mister sitt levebrød. Det er også vanskelig å drive fagforeningskamp når situasjonen er så desperat.

Levelønn er ikke det samme som minstelønn

Mange land har såkalte minstelønnssatser. Disse satsene er satt som et minimumskrav til bedrifter som har industri i landet. I Norge er disse satsene forhandlet frem av fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjoner. I fattige land som Bangladesh er det ofte farlig å være fagorganisert, og det er dem som sitter med makten som bestemmer hva som skal være minstelønn. Erfaringer fra mange fattige land viser at minstelønnen er så lav at arbeiderne bare har akkurat nok til å overleve. Hvis noe uforutsett skjer i livet deres må de ta opp lån for å betale dette.

Levelønn betyr at lønnen skal dekke de grunnleggende behovene til arbeideren og dens familie (mat, rent vann, husrom, klær, utdanning for barna og grunnleggende helsetjenester) og litt ekstra til sparing og/eller uforutsette utgifter. Flere bedrifter har de siste årene snudd på krona og så smått begynt å innføre levelønn.


REFLEKSJONSSPØRSMÅL

  • Hva tror du må til før arbeidere i fattige land skal få de arbeiderrettighetene de har krav på?

  • På hvilken måte kan vi som forbrukere påvirke situasjonen til de som produserer klærne våre?

  • Er det nyttig å boikotte klar fra land som Bangladesh? Hvorfor/hvorfor ikke?


OPPGAVER 

  1. a) Gå gjennom klærne du har på deg og se  hvor de produsert. Skriv en liste på tavla over hvilke land de fleste klærne elevene i klassen er fra. Ta for dere de tre øverste landene på listen og finn ut hvordan arbeidsforholdene er i disse landene. Presenter funnene for hverandre etterpå

    b) Finn ut hva du som forbruker kan gjøre for å sikre at arbeiderne som syr klærne dine får en lønn de kan leve av.

  2. Finn ut mer om sikkerhetsavtalen. Du kan bruke kildene nederst på siden.

    a) Hva går sikkerhetsavtalen ut på?

    b) Finnes det noen svakheter med avtalen? Utdyp svaret ditt.

  3. I Norge trer åpenhetsloven i kraft i 2022. Loven skal sikre anstendige arbeidsvilkår i hele verdikjeden - og det er opp til bedriften selv å bevise sin egen innsats.

    a) På hvilken måte kan denne loven påvirke arbeidsforholdene i Bangladesh?

    b) Finn en bedrift i Norge som produserer tekstilene sine i Bangladesh. Benytt dere av åpenhetsloven og be om informasjon om hvordan bedriften håndterer negative konsekvenser i leverandørkjeden. Denne forespørselen gir du skriftlig, og svaret skal gis skriftlig, være dekkende og forståelig, og komme innen tre uker.


UTFORSK

Se Aftenposten-serien “Sweatshop” om de norske ungdommene som får et tøft møte med forholdene i en klesfabrikk i Kambodsja.

Lær mer om klærne dine i Finn ut! Følg en genser


KOMPETANSEMÅL

    • Identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

    • Vurdere korleis arbeid, inntekt og forbruk kan påverke personleg økonomi, levestandard og livskvalitet

    • Beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftig samfunn

    • Utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd.